Denis Eugene Hurley
Denis Eugene Hurley | |||
---|---|---|---|
Født | 9. nov. 1915[1] Cape Town | ||
Død | 13. feb. 2004[1] (88 år) Durban | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1939–), katolsk biskop (1947–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Denis Eugene Hurley, O.M.I. (født 9. november 1915 i Cape Town i Sør-Afrika, død 13. februar 2004 i Durban) var en sørafrikansk katolsk prelat og erkebiskop av Durban.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Denis Hurley ble født av irske foreldre.[trenger referanse] I 1913 emigrerte de fra Skibbereen til Sør-Afrika.[trenger referanse] Faren hans var fyrvokter på Robben Island.[trenger referanse] I 1923 flyttet familien til East London. Denis Hurley gikk på internatskoler ved St Elmo's i Umzumbe og St Thomas's i Newcastle.
I 1932 begynte han i novisiat for Oblates of Mary Immaculate i Cahermoyle i County Limerick i Irland.[trenger referanse]
Prest
[rediger | rediger kilde]Etter å ha studert teologi i Roma, ble han ordinert til prest i Roma 9. juli 1939.[trenger referanse] Etter å ha oppnådd lisensgrad i teologi, returnerte han til Sør-Afrika i 1940 og virket først som pastor ved katedralen i Durban. I 1944 ble han utnevnt til direktør for oblatenes studiehus i Pietermaritzburg. Allerede i studietiden var han spesielt opptatt av den katolske kirkes sosiallære og som overordnet for studiehuset introduserte han et eget kurs om sosial rettferdighet for kandidatene til presteembetet.
Apostoliusk vikar, biskop
[rediger | rediger kilde]Den 12. desember 1946, i en alder av 31 år, ble han utnevnt til apostolisk vikar i Natal og titulærbiskop av Turuzi. Den 19. mars 1947 mottok han bispevielsen av erkebiskop Martin Lucas, S.V.D. Biskop Michael Adalbero Fleischer, M.H.M., og biskop David O'Leary, O.M.I., var medkonsekratorer.
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]Den 11. januar 1951 ble han utnevnt til den første erkebiskop av Durban med opprettelsen av dette erkebispedømmet, og i juni 1952 ble han utnevnt til president for den sørafrikanske biskopskonferanse, som han skulle forbli til 1961. Umiddelbart etter utnevnelsen overbeviste han de sørafrikanske biskoper om behovet for å uttale seg offentlig om menneskerettighetsspørsmål og apartheidpraksis.
Erkebiskop Hurley ble utnevnt til den sentrale forberedende kommisjon til Det andre Vatikankonsil i 1961, der han deltok som konsilfader fra 1962 til 1965 og til hvis suksess han ga et betydelig bidrag. Etter konsilets avslutning arbeidet han intensivt med implementeringen av dets vedtake, ikke bare i eget bispedømme, men i hele Sør-Afrika. Han bidro også til oversettelsen av Missale Romanum til engelsk og var formann for den internasjonale kommisjon for engelsk i liturgien (ICEL), en kommisjon nedsatt av bispekonferansene i alle engelsktalende land for å koordinere oversettelsen av de liturgiske bøker til engelsk.[trenger referanse]
Han fortsatte også kampen mot apartheidpolitikken og grunnla for dette formål Diakonia i 1976, en økumenisk institusjon som aksjonerte for rettferdighet og fred i Durban-området, og i 1977 Human Awareness Program. Han støttet også grunnleggelsen av Pietermaritzburg Agency for Christian Social Awareness i 1979. Fra 1981 til 1987 var han formann for den sørafrikanske biskopskonferanse for andre gang.
I 1984 ble han siktet for å ha kommet med falske uttalelser om aktivitetene til sørafrikanske paramilitære styrker i Namibia. Prosessen ble imidlertid skrinlagt før den ble offisielt åpnet, da den sørafrikanske regjering så ut til å innse at de i Hurley hadde en mektig motstander som ville nyte støtte fra hele verden. I årene som fulgte konsentrerte han seg først og fremst om å forene de kristne initiativer i kampen mot apartheid, noe han bare delvis lyktes med. Med stor glede opplevde han det første frie valget i Sør-Afrika og Nelson Mandelas overtakelse av presidentskapet.
I 1992 trakk han seg som erkebiskop av Durban og virket de påfølgende årene som sjelesørger ved Durbans katedral, hvor han hadde begynt sitt prestevirke i 1940. I 2002, i en alder av 87 år, ble han endelig pensjonist. Han døde i Durban 13. februar 2004.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Martin Lucas (1894-1969) *1945
- Erkebiskop Denis Eugene Hurley (1915-2004) *1947[2]